Startsiden / Rapporten / Områdebeskrivelse

Områdebeskrivelse

 

Avgrensing

Området ligger nord for Lysefjorden og har ett areal på ca.215 km2. Området strekker seg nordover til Tysdalsvatnet og riksvei 13. Grensa i øst følger veien til Songesand. Mot vest følger man grensa til Fylkesplanen for preikestolområdet, går videre via Øykjafjellet, Guromyrfjellet, Litla Tibergfjellet og opp til utløpet av Tysdalsvatnet. Mot sør er Lysefjorden grensa (se fig.1). Området blir i rappporten omtalt som preikestolområdet.

Topografi og geologi

Området går fra havnivå og opp mot 900 moh, men størsteparten ligger mellom 400-600moh. Berggrunnen i området består i hovedsak av middels til grovkornet granitt. Fjellmassene er generelt mest oppsprukket i områdene vest for Longavatn. Ett spennende trekk med berggrunnen er at det går kalkårer i fjellet. Disse kommer til syne der sigevann trenger seg fram og gir små områder med «rikberg». Her finner man en spennende flora med mange kalkkrevende planter, flere meget sjeldne for Rogaland. Topografien er variert, og karakteristisk for landskapet er at det er sterkt oppskåret med en rekke små og store vann. Vekslingen mellom nakne fjelltopper, furukledte åser, bjørkekledte lier, lyngheier, myrer, bekker og vann gjør at landskapet ikke virker ensformig og kjedelig til tross for liten variasjon i bergartstypen. Området har kystklima med milde vintre, kjølige somrer og mye nedbør.

Vegetasjon

Den varierte topografien og de betydelige høydeforskjellene gjør at området får en ganske variert vegetasjon, fra skog til snaufjell (se vedlegg 2). Klimaet gjør at det er oseaniske vegetasjonstyper som går igjen og innslaget av oseaniske arter er ofte dominerende i de ulike vegetasjonstypene. Ett annet interessant trekk ved området, som man også kan finne igjen på store deler av vestlandet, er at fjellplanter trekker ut mot kysten og dels inngår i oseanisk lavlandsvegetasjon.

Dalavatnet med Liarvatnet bakerst

Dalavatnet med Liarvatnet bakerst

 

 

 

 

 

 

Dalavatnet med Liarvatnet i bakgrunnen, sett mot øst (Foto: Ove S. Førland)

Dyreliv og fugleliv

Her kan du møte på alle de fire hjortedyra. Hjort, rådyr og elg holder seg helst i den vestlige enden. Dersom du er heldig kan du møte på villreinen i den østlige delen av området. Fuglefaunaen er middels variert og relativt typisk for den naturgeografiske regionen. Særlig rike lokaliteter er Skurvedalen og Småsildalen. Området har en god bestand av hønsefugl. Forholdsvis store forekomster av rovfugl og mangfoldet av spetter er interessant. I tillegg er smålom og storlom godt representert. Fjellheia har forekomster av en alpin fuglefauna.

Storlom

Storlommen (Gavia arctica) hekker over store deler av landet, særlig i innlandet. Den foretrekker store fiskerike, vegetasjonsfattige innsjøer, både i skogstrakter og høyereliggende områder. Den foretrekker innsjøer med jevn vannstand, helst med lave torvøyer som gir en ideell reirplass. Arten står på den norske rødlisten i kategorien sårbar, mye på grunn av vassdragsregulering, garnfiske, jakt, ufred i hekketida og forsuring med fiskedød. (Kilder: www.miljolare.no / Wikipedia)